tirsdag 16. mars 2010

Et stadig voksende fengsel?

Nord-Korea, også kaldt Den demokratiske folkerepublikken Korea, opptar den nordlige halvdelen av den koreanske halvøya i det østlige Asia. Nord- Korea står for mange viktige eksporter til andre land i verden. De viktigste er tekstiler og jordbruksprodukter. Viktige importvarer råolje, kull, transporturstyr og maskiner, og de har et nært samarbeid med Kina, Japan og Russland. Det er 24 millioner mennesker som lever i landet, og gjennomsnitselig levealder er 63,8 år. Språket som blir snakket er koreansk. Formelt sett så er det høyeste maktorganet parlamentet, der medlemmene blir valgt for fem år av gangen. Det regjerende partiet i dagens Nord-Korea er Koreas arbeiderparti. Reglene er at medlemmene av det regjerende partiet nomineres i enmanns valgkretser og stort sett vinner med enorme stemmetall. Det er en kommunistisk stat, der alle må være arbeider og den totalitære staten med en leder styrer alt. Majoriteten ligger hos koreanere og minoriteten hos japanere. japanerne har alikevel en stor rolle i samfunnet, og er like integrert som koreanerne. De som blir steng ute er folkeslag fra andre land.

Issolert fra omverdenen
Media i Nord-Korea er en av de mest strengt kontrollerte i hele verden. Det betyr at det kommer forholdsvis lite info inn og ut. Myndighetene passer på at Nord-Korea hører lite om omverdenen og at verden utenfor hører lite om Nord- Korea. På den måten kan vi si at landet er isolert fra omverdenen, med spesielt tanke på nyheter og informasjon. Det er ulovelig for nordkoreanere å høre på radio eller fjernsynssendinger fra utlandet. Radioer og fjernsynsapparater som er produsert for Nord- Korea er laget slik at de kun kan da imot en kanal, nemlig statskanalen. Det eksisterer ingen uanhengige medier. Det betyr at all informasjon som gis ut via media er fra staten. Den mest sentrale og lovelige nyhetskanalen i Nord-Korea er statskanalen, som er styrt av den kommunistiske staten. Her har staten all makt til å kontrollere hva som kommer ut i mediene, og videre hva befolkningen skal få av informasjon om landet. Det slipper ikke ut noe informasjon om verden og livet der. Det betyr at koreanerne får ingen informasjon om eventuelle kriger og forferdeligheter som naturkatastrofer samt viktige hendelser i verden.

Hvordan blir Nord-Korea fremstilt i mediene?

Siden de nasjonale mediene har så strenge krav om hva som blir sluppet ut til omverdenen så vet vi lite om minoritetsgruppen i Nord-Korea, altså japanere, og hvordan de blir satt på dagsordenen. Journalister for ikke sluppet inn i landet så det er veldig vanskelig å si hvordan denne gruppen blir fremstilt i sitt eget land. Siden vi vet såpass lite om minoriteter i Nord-Korea, så er det igjen vanskelig å si noe om hvordan verden utenfor fremstiller dem. Det vi i midlertidig kan si noe om er hvordan Nord-Korea generelt blir fremstilt i verdens medier. I mediene i blant annet USA så blir Nord- Korea fremstilt som et innesluttet og ”eget” land som holder seg for seg selv. Mediene legger vekt på at de ikke er en del av den globaliserte omverdenen, og at de lever i en egen liten verden. De får ikke vite noe om hva som skjer av viktige hendelser rundt om i verden på grunn av de strenge reglene landet har. I 2009 ble det kjent at Nord- Korea skulle sende opp en rakett eller satellitt. Dette var noe omverdenen fikk vite om, og overskrifter dukket opp i verdens medier, spesielt i USA. Det ble skrevet og formidlet at rakettutskytingen ble gjennomført, og at formålet var at Nord-Korea skulle bringe en kommunikasjonssatelitt ut i verdenromet. Det ble satt spørsmålstegn ved om Nord-Korea gjorde utsendelsen i protest til omverdenen for deres ekstreme mediebruk, og for å på en motstridende måte innformere om noe som hadde skjedd i Nord-Korea. Eller om det bare var for å få oppmerksomhet? Noe som igjen er motstridende med tanke på den isolerte posisjonen de i årevis har hatt og har ønsket å ha.

Hva med norske medier?

De norske mediene fremstiller Nord- Korea på lik måte som USA og resten av verden. Landet blir fremstilt som innesluttet og isolert. Det Norge spesielt setter søkelys mot er mangelen på ytringsfrihet og bruddet på menneskerettigheter. Alle skal ha en rett til å ytre siden meninger og tanker, noe koreanerne åpenbart ikke har retten til å gjøre. En annen ting de norske mediene kritiserer er hungersnøen som eksisterer i dagens Nord-Korea. Staten har for mye makt og bruker penger på militære og våpen, spesielt atomvåpen, i stede for å gi befolkningen mat. I tilegg blir landet fremstilt som et fengsel som bare blir verre og verre med tiden. Norske medier kritiserer også atomvåpenproduksjonen til Nord-Korea og at de nekter for å stoppe produksjonen selv om de får tilbud om å få økonomisk støtte.

mandag 15. mars 2010

Medienes makt

Mediene har i dag stor makt over samfunnet. De kontrollerer mye av vår oppfatning om hendelser som skjer i verden, samtidig som at de kan fremstilling og vinkle saker på sine egne måter. De kan overdrive, fremstille hendelsen på en feil måte og påvirke oss gjennom virkemidler som tv, radio, avis, blader osv. USA er et godt eksempel på eierskap i mediene som har fått litt for mye makt over samfunnet og livet der. FOX er en slik kanal. Her blir sakene ofte vinklet i feil retning og overdrevet så mye at informasjonen blir usann. Det kan kanalen ta seg retten til å gjøre siden de har så mye makt ovenfor samfunnet. Her er en illusjon som viser medias makt over omgivelsene.



Vi kan si at det er to relasjoner i kommunikasjonsprosessen i massemediene. Det er kommunikasjon mellom informant (nyhetsprodusent) og journalist/ medium, og det er kommunikasjon mellom medium og mottaker. I begge disse relasjonene så står media sentralt og har stor makt. I relasjon 1 så vil deres makt vises gjennom deres selektive valg av informative informasjon. Innformasjonsmengden er så enorm at mediene ikke har kapasitet til å innformere om alt, derfor må de sile ut det viktigste og som vil lage en størst sak for å få interesse fra leserne eller seerne. For at informanten skal få frem sin sak og sitt budskap må han jobbe hardt for å få journalistenes eller medienes oppmerksomhet. Her kan vi se at media har den store makt. De må ikke jobbe for å få inn saker, de har heller et luksusproblem og må sile ut de sakene som er mindre interessante, imens informantene jobber for harde livet for å få frem sin sak. I relasjon to så ligger medienes makt i hva de velger å presentere og ikke minst hvordan de presenterer det for mottakerne. Her har de store spillerom og kan vinkle sakene på bestemte måter slik at den blir mest oppsiktsvekkende og interessant.