Kulturmøte

Her er filmen Julie og jeg lagde om "kulturmøtekræsj"

Et stadig voksende fengsel?

Nord-Korea, også kaldt Den demokratiske folkerepublikken Korea, opptar den nordlige halvdelen av den koreanske halvøya i det østlige Asia. Nord- Korea står for mange viktige eksporter til andre land i verden. De viktigste er tekstiler og jordbruksprodukter. Viktige importvarer råolje, kull, transporturstyr og maskiner, og de har et nært samarbeid med Kina, Japan og Russland. Det er 24 millioner mennesker som lever i landet, og gjennomsnitselig levealder er 63,8 år. Språket som blir snakket er koreansk. Formelt sett så er det høyeste maktorganet parlamentet, der medlemmene blir valgt for fem år av gangen. Det regjerende partiet i dagens Nord-Korea er Koreas arbeiderparti. Reglene er at medlemmene av det regjerende partiet nomineres i enmanns valgkretser og stort sett vinner med enorme stemmetall. Det er en kommunistisk stat, der alle må være arbeider og den totalitære staten med en leder styrer alt. Majoriteten ligger hos koreanere og minoriteten hos japanere. japanerne har alikevel en stor rolle i samfunnet, og er like integrert som koreanerne. De som blir steng ute er folkeslag fra andre land.

Issolert fra omverdenen
Media i Nord-Korea er en av de mest strengt kontrollerte i hele verden. Det betyr at det kommer forholdsvis lite info inn og ut. Myndighetene passer på at Nord-Korea hører lite om omverdenen og at verden utenfor hører lite om Nord- Korea. På den måten kan vi si at landet er isolert fra omverdenen, med spesielt tanke på nyheter og informasjon. Det er ulovelig for nordkoreanere å høre på radio eller fjernsynssendinger fra utlandet. Radioer og fjernsynsapparater som er produsert for Nord- Korea er laget slik at de kun kan da imot en kanal, nemlig statskanalen. Det eksisterer ingen uanhengige medier. Det betyr at all informasjon som gis ut via media er fra staten. Den mest sentrale og lovelige nyhetskanalen i Nord-Korea er statskanalen, som er styrt av den kommunistiske staten. Her har staten all makt til å kontrollere hva som kommer ut i mediene, og videre hva befolkningen skal få av informasjon om landet. Det slipper ikke ut noe informasjon om verden og livet der. Det betyr at koreanerne får ingen informasjon om eventuelle kriger og forferdeligheter som naturkatastrofer samt viktige hendelser i verden.

Hvordan blir Nord-Korea fremstilt i mediene?

Siden de nasjonale mediene har så strenge krav om hva som blir sluppet ut til omverdenen så vet vi lite om minoritetsgruppen i Nord-Korea, altså japanere, og hvordan de blir satt på dagsordenen. Journalister for ikke sluppet inn i landet så det er veldig vanskelig å si hvordan denne gruppen blir fremstilt i sitt eget land. Siden vi vet såpass lite om minoriteter i Nord-Korea, så er det igjen vanskelig å si noe om hvordan verden utenfor fremstiller dem. Det vi i midlertidig kan si noe om er hvordan Nord-Korea generelt blir fremstilt i verdens medier. I mediene i blant annet USA så blir Nord- Korea fremstilt som et innesluttet og ”eget” land som holder seg for seg selv. Mediene legger vekt på at de ikke er en del av den globaliserte omverdenen, og at de lever i en egen liten verden. De får ikke vite noe om hva som skjer av viktige hendelser rundt om i verden på grunn av de strenge reglene landet har. I 2009 ble det kjent at Nord- Korea skulle sende opp en rakett eller satellitt. Dette var noe omverdenen fikk vite om, og overskrifter dukket opp i verdens medier, spesielt i USA. Det ble skrevet og formidlet at rakettutskytingen ble gjennomført, og at formålet var at Nord-Korea skulle bringe en kommunikasjonssatelitt ut i verdenromet. Det ble satt spørsmålstegn ved om Nord-Korea gjorde utsendelsen i protest til omverdenen for deres ekstreme mediebruk, og for å på en motstridende måte innformere om noe som hadde skjedd i Nord-Korea. Eller om det bare var for å få oppmerksomhet? Noe som igjen er motstridende med tanke på den isolerte posisjonen de i årevis har hatt og har ønsket å ha.

Hva med norske medier?

De norske mediene fremstiller Nord- Korea på lik måte som USA og resten av verden. Landet blir fremstilt som innesluttet og isolert. Det Norge spesielt setter søkelys mot er mangelen på ytringsfrihet og bruddet på menneskerettigheter. Alle skal ha en rett til å ytre siden meninger og tanker, noe koreanerne åpenbart ikke har retten til å gjøre. En annen ting de norske mediene kritiserer er hungersnøen som eksisterer i dagens Nord-Korea. Staten har for mye makt og bruker penger på militære og våpen, spesielt atomvåpen, i stede for å gi befolkningen mat. I tilegg blir landet fremstilt som et fengsel som bare blir verre og verre med tiden. Norske medier kritiserer også atomvåpenproduksjonen til Nord-Korea og at de nekter for å stoppe produksjonen selv om de får tilbud om å få økonomisk støtte.

Medienes makt

Mediene har i dag stor makt over samfunnet. De kontrollerer mye av vår oppfatning om hendelser som skjer i verden, samtidig som at de kan fremstilling og vinkle saker på sine egne måter. De kan overdrive, fremstille hendelsen på en feil måte og påvirke oss gjennom virkemidler som tv, radio, avis, blader osv. USA er et godt eksempel på eierskap i mediene som har fått litt for mye makt over samfunnet og livet der. FOX er en slik kanal. Her blir sakene ofte vinklet i feil retning og overdrevet så mye at informasjonen blir usann. Det kan kanalen ta seg retten til å gjøre siden de har så mye makt ovenfor samfunnet. Her er en illusjon som viser medias makt over omgivelsene.

Vi kan si at det er to relasjoner i kommunikasjonsprosessen i massemediene. Det er kommunikasjon mellom informant (nyhetsprodusent) og journalist/ medium, og det er kommunikasjon mellom medium og mottaker. I begge disse relasjonene så står media sentralt og har stor makt. I relasjon 1 så vil deres makt vises gjennom deres selektive valg av informative informasjon. Innformasjonsmengden er så enorm at mediene ikke har kapasitet til å innformere om alt, derfor må de sile ut det viktigste og som vil lage en størst sak for å få interesse fra leserne eller seerne. For at informanten skal få frem sin sak og sitt budskap må han jobbe hardt for å få journalistenes eller medienes oppmerksomhet. Her kan vi se at media har den store makt. De må ikke jobbe for å få inn saker, de har heller et luksusproblem og må sile ut de sakene som er mindre interessante, imens informantene jobber for harde livet for å få frem sin sak. I relasjon to så ligger medienes makt i hva de velger å presentere og ikke minst hvordan de presenterer det for mottakerne. Her har de store spillerom og kan vinkle sakene på bestemte måter slik at den blir mest oppsiktsvekkende og interessant.

To ulike bilder med samme budskap

Jeg syntes begge disse bildene utrykker tydelig fattigdom, men på hver sin måte. Bilde nummer en viser følelser og tomhet i blikkene til guttene. Jeg blir sittende igjen med en vond følelse inni meg etter å studere tomheten i bildet. At rommet de sitter i er så tomt og nedslitt er også med på å skape denne stemningen og følelsestrømmen. Allikevel så viser ikke bilde til en reel sannhet siden bilde virker oppsatt og planlagt. Det er ikke tatt ”in the moment”. Noe som bilde nummer to er. Dette bilde har en tydeligere sannhet i seg, og vi som observatører ser livet de stakkars små barna lever på en ekte og troverdig måte. Hvorfor jeg liker dette bilde best av de to, som utrykker det samme budskapet, er fordi det er mest levende og forteller en historie jeg tror på. Miljøet, barna og de ulike urykkene er med på å skape en levende stemning rundt fattigdom og nød.

En suveren film

En av mine favorittfilmer heter The Notebook, som er en amerikansk film fra 2004. Filmen tar for seg en kjærlighetshistorie om to personer som møtes i ungdomstiden. Det hele er problematisk siden de kommer fra to ulike familier som tilhører forskjellige klasser og kulturer i samfunnet på den tiden. Til tross for denne problematikken blomstrer kjærligheten mellom dem og de ofrer alt for hverandre. De blir eldre og flytter etter hvert fra hverandre og lever to helt forskjellige liv. Filmen ender med at de møtes mange år senere og følelsene som alltid har vært tilstedet blir gjenopptatt, selv om de må forlate deres daværende kjærester. Det eneste som er viktig er de to og at det er de som hører sammen.

Hvorfor jeg liker denne filmen er ikke bare fordi den er romantisk og tar for seg en fin historie, men det er måten den blir formidlet på. Det faktum at vi hele veien har med de to hovedpersonene som eldre, der mannen ofrer alt for kjærligheten og lever sammen med damen tiltross for at hun er senil, viser til en vakker kjærlighetshistorie, og gjør filmen mer troverdig og fullkommen. Vi får vite hva som skjer i filmen ved at mannen forteller konen sin om deres liv og hva de har gått gjennom. Filmen slutter med at de dør begge to sammen i en seng, noe som viser til en fantastisk slutt på en kjærlighetshistorie.

Måten The notebook er filmet er også en grunn til at jeg liker filmen svært godt. På grunn av kameravinklingene som viser tydelig til personenes ansiktsutrykk er med på å dra om stemningen på en måte at jeg setter meg inn i situasjonen til det forelskete paret som er ment for hverandre. Musikken er også med på å dra opp stemningen. I starten av filmen når vi ser det første møtet mellom paret vises det en rolig musikk, som er med på å skape en ekte følelse rundt møtet de rman skjønner at det er ekte kjærlighet. En slik stemning blir også dratt frem i ynglingsscenen min, der de to etter et liv fra hverandre møtes i en båt mens det pøsregner. Ved hjelp av den rolige og romantiske musikken og ikke minst stemningen i miljøet de omringer seg i er med å skape en følelse av kjørighet mellom de to og vi blir alle sittende å heie på dem.

Temaet i filmen er kjærlighet, ekte og gjensidig kjærlighet. Denne følelsen kommer tydelig frem på grunn av filmingen, skuespillet, men også fortellerstemmen som er mannen som gammel når han forteller om deres liv til sin senile kone. Dette er en film jeg absolutt vil anbefale alle å se. Ikke bare fordi den er romantisk, men mest fordi historien blir fortalt på en suveren måte. Filmen er både rivende og vakker. Så vakker at jeg gråter til jeg ler.

Trailern finner du her!!

Boktrykkekunstens blomstring og avisenes oppstandelse

Vi har fått i oppgave å finne ut om avisenes opprinnelse og boktrykkerkunsten. Vi har også funnet ut om hvordan avisenes opprettelse har påvirket opprinnelsen av andre medier, som for eksempel reklame og politiske tegneserier.

Selve boktrykkerkunsten startet med en enkel teknologi hvor man lagde bokstaver for så å trykke de på papir, og dette har forandret seg drastisk i årene som har gått, og man har nå store trykkerier som gjør all jobben. Boktrykkerkunsten har gjort at samfunnet har fått mulighet til å utvikle seg og vi har nå mange forskjellige former for aviser, magasiner, billetter osv! Reklame var en av bransjene som oppstod via avisene. Og dette er en bransje som har stor del i vår hverdag i dag.

Ideen til Gutenberg la grunnlaget for den videre utviklingen av boktrykkekunsten. En ny teknologi vokste frem, der man istedenfor å ha håndskrevne bøker kunne trykke ferdige bokstaver og tegn på et papirark. Dette gjorde det lettere for offentligheten, spesielt de som kunne skrive, å formidle sine budskap i form av trykte medier. På mange måten kan en si at mediehistorien starter med trykkpressen. Mye fordi teknologien la grunnlaget for utbredelsen av viktige medier som avisen og andre trykte medier.
Håndskrevne bøker fantes allerede, nå var det på tide med en teknologi som gjorde det mulig å skrive større mengder over kortere tid på en enklere måte. Ved hjelp av Gutenbergs ide til trykkekunsten ble dette ønske en realitet. Teknologien, samt samfunnsforhold bidro til å forandre folket og deres spredning av kunnskap og informasjon. Leseferdighetene var begrenset og et fåtall kunne skrive. Likevel så var det et lesende publikum, noe som gjorde at det var lettere for folk å formidle sine synspunkter gjennom et medium. Bibelen var den første boken som ble trykt ved hjelp av boktrykkekunsten. Nå ble religiøse skrifter distribuert i store oppslag i form av trykte medier, og budskapet kom lettere frem til folket. Folk kunne nå spre sine egne tanker og meninger om ulike emner. Teknologien la grunnlaget for en rekke samfunnsendringer. Ved hjelp av de trykte mediene og spredningen av politiske og vitenskapelige emner så ble reformasjonen samt den vitenskapelige - og den franske revolusjonen en realitet. Encyklopedien er et annet resultat av boktrykkekunsten, og det ble mulig å utvikle et slags leksikon i ånd av opplysningstidens tanker om å opplyse og kritisere.

Ut i fra boktrykkerkunsten oppstod avisene. Med boktrykkerkunsten kunne man masseprodusere aviser. Det var en avis som er kom før boktrykkerkunsten og er verdens eldste avis. Denne avisen heter ”Tsing Pao” og har sin oppstandelse i Kina. Tsing Pao betyr keiserens nyheter og ble skrevet 400 år f.kr. Denne avisen ble skåret i plater og deretter trykket. Etter at boktrykkerkunsten var oppfunnet regnes ”Relation” som verdens eldste trykte avis, og ble dannet av Johann Carolus. Han kjøpte et trykkeri i 1604, for han så en mulighet til å tjene penger på å masseprodusere aviser.

Det har vært spekulasjoner om at avisen ”Nieuwe Tijdinghe” var verdens første trykte avis, men dette ryktet ble avkreftet i 2005 av ”World Association of Newspapers” , og godkjente bevisene om at Relation er verdens eldste trykte avis.

Internetts utbredelse

Nå har jeg lest kapittel 5 i Media og informasjonskunnskap 2 boka. Her er det mange nyttige utrykk og begreper som det er verdt å gå inn på. Mye av kapittelets innhold tar for seg internett og utbredelsen den dag i dag. Man skulle vel tro at hele verden satt festet til dataskjermen daglig, men tro det eller ei så er det kun 19 % av verdens befolkning som står for trafikken på internett. Når vi tenker på Norge og det samfunnet vi lever i her så kan en undre seg hvorfor det er en så lav prosentdel. Årsaken ligger nok i de ulike levemåtene mennesker rundt om i verden har. Tror du mennesker som lever i slummen i Brasil har penger og ressurser til å eie en datamaskin? Det har de nok ikke, tvert i mot. De har nok så vidt muligheten til å skaffe seg mat og nødvendige materialer til å leve. For oss i den vestlige verden er et liv uten internett og databruk en fjern verden. Nå skal jeg gå litt inn i dataverden og begreper som ligger til rette der:

www står for world wide web

IKT star for informasjon og kommunikasjonsteknologi

Demokrati betyr at folket gjennom valg velger og bestemmer hvem som skal representere deres verdier og meninger om samfunnsmessige emner. Det er emner som i størst grad omhandler styringen av landet. Folket har rett til å få informasjon om kandidater under valget. En stor og viktig informasjonskilde til dette er internett. Kort sagt så betyr demokrati folkestyre, og er ekstremt viktig for at et samfunn skal fungere.

Portvakter bestemmer hva som skal komme på trykk i mediene. Vi kan si at de er en redaktør på hvert sitt stoff.

Ytringsfrihet er at folket har rettigheten til å yte sine egne meninger og synspunkter og friheten til å motta og gi ut informasjon uten å bli straffet for det

Polarisering er et språklig utrykk for en situasjon der sterkt motstridende synspunkter får økt oppslutning

Digitalisering og informasjonskløfter vil si at den verden vi lever i blir mer og mer digitalisert ved sterk bruk av medier. På grunn av dette oppstår det informasjonskløfter i samfunnet mellom de som vet og de som ikke vet

Digitale kilder er kilder som for eksempel er funnet på nettet

Kritisk mot kilder er en veldig viktig del når det gjelder å finne infromasjon på nettet. Det er viktig å være kritisk til det en leser på nettet, for man aner ikke om det er basert på sann fakta eller gal og motstridende fakta.