Boktrykkekunstens blomstring og avisenes oppstandelse

Vi har fått i oppgave å finne ut om avisenes opprinnelse og boktrykkerkunsten. Vi har også funnet ut om hvordan avisenes opprettelse har påvirket opprinnelsen av andre medier, som for eksempel reklame og politiske tegneserier.

Selve boktrykkerkunsten startet med en enkel teknologi hvor man lagde bokstaver for så å trykke de på papir, og dette har forandret seg drastisk i årene som har gått, og man har nå store trykkerier som gjør all jobben. Boktrykkerkunsten har gjort at samfunnet har fått mulighet til å utvikle seg og vi har nå mange forskjellige former for aviser, magasiner, billetter osv! Reklame var en av bransjene som oppstod via avisene. Og dette er en bransje som har stor del i vår hverdag i dag.

Ideen til Gutenberg la grunnlaget for den videre utviklingen av boktrykkekunsten. En ny teknologi vokste frem, der man istedenfor å ha håndskrevne bøker kunne trykke ferdige bokstaver og tegn på et papirark. Dette gjorde det lettere for offentligheten, spesielt de som kunne skrive, å formidle sine budskap i form av trykte medier. På mange måten kan en si at mediehistorien starter med trykkpressen. Mye fordi teknologien la grunnlaget for utbredelsen av viktige medier som avisen og andre trykte medier.
Håndskrevne bøker fantes allerede, nå var det på tide med en teknologi som gjorde det mulig å skrive større mengder over kortere tid på en enklere måte. Ved hjelp av Gutenbergs ide til trykkekunsten ble dette ønske en realitet. Teknologien, samt samfunnsforhold bidro til å forandre folket og deres spredning av kunnskap og informasjon. Leseferdighetene var begrenset og et fåtall kunne skrive. Likevel så var det et lesende publikum, noe som gjorde at det var lettere for folk å formidle sine synspunkter gjennom et medium. Bibelen var den første boken som ble trykt ved hjelp av boktrykkekunsten. Nå ble religiøse skrifter distribuert i store oppslag i form av trykte medier, og budskapet kom lettere frem til folket. Folk kunne nå spre sine egne tanker og meninger om ulike emner. Teknologien la grunnlaget for en rekke samfunnsendringer. Ved hjelp av de trykte mediene og spredningen av politiske og vitenskapelige emner så ble reformasjonen samt den vitenskapelige - og den franske revolusjonen en realitet. Encyklopedien er et annet resultat av boktrykkekunsten, og det ble mulig å utvikle et slags leksikon i ånd av opplysningstidens tanker om å opplyse og kritisere.

Ut i fra boktrykkerkunsten oppstod avisene. Med boktrykkerkunsten kunne man masseprodusere aviser. Det var en avis som er kom før boktrykkerkunsten og er verdens eldste avis. Denne avisen heter ”Tsing Pao” og har sin oppstandelse i Kina. Tsing Pao betyr keiserens nyheter og ble skrevet 400 år f.kr. Denne avisen ble skåret i plater og deretter trykket. Etter at boktrykkerkunsten var oppfunnet regnes ”Relation” som verdens eldste trykte avis, og ble dannet av Johann Carolus. Han kjøpte et trykkeri i 1604, for han så en mulighet til å tjene penger på å masseprodusere aviser.

Det har vært spekulasjoner om at avisen ”Nieuwe Tijdinghe” var verdens første trykte avis, men dette ryktet ble avkreftet i 2005 av ”World Association of Newspapers” , og godkjente bevisene om at Relation er verdens eldste trykte avis.

Internetts utbredelse

Nå har jeg lest kapittel 5 i Media og informasjonskunnskap 2 boka. Her er det mange nyttige utrykk og begreper som det er verdt å gå inn på. Mye av kapittelets innhold tar for seg internett og utbredelsen den dag i dag. Man skulle vel tro at hele verden satt festet til dataskjermen daglig, men tro det eller ei så er det kun 19 % av verdens befolkning som står for trafikken på internett. Når vi tenker på Norge og det samfunnet vi lever i her så kan en undre seg hvorfor det er en så lav prosentdel. Årsaken ligger nok i de ulike levemåtene mennesker rundt om i verden har. Tror du mennesker som lever i slummen i Brasil har penger og ressurser til å eie en datamaskin? Det har de nok ikke, tvert i mot. De har nok så vidt muligheten til å skaffe seg mat og nødvendige materialer til å leve. For oss i den vestlige verden er et liv uten internett og databruk en fjern verden. Nå skal jeg gå litt inn i dataverden og begreper som ligger til rette der:

www står for world wide web

IKT star for informasjon og kommunikasjonsteknologi

Demokrati betyr at folket gjennom valg velger og bestemmer hvem som skal representere deres verdier og meninger om samfunnsmessige emner. Det er emner som i størst grad omhandler styringen av landet. Folket har rett til å få informasjon om kandidater under valget. En stor og viktig informasjonskilde til dette er internett. Kort sagt så betyr demokrati folkestyre, og er ekstremt viktig for at et samfunn skal fungere.

Portvakter bestemmer hva som skal komme på trykk i mediene. Vi kan si at de er en redaktør på hvert sitt stoff.

Ytringsfrihet er at folket har rettigheten til å yte sine egne meninger og synspunkter og friheten til å motta og gi ut informasjon uten å bli straffet for det

Polarisering er et språklig utrykk for en situasjon der sterkt motstridende synspunkter får økt oppslutning

Digitalisering og informasjonskløfter vil si at den verden vi lever i blir mer og mer digitalisert ved sterk bruk av medier. På grunn av dette oppstår det informasjonskløfter i samfunnet mellom de som vet og de som ikke vet

Digitale kilder er kilder som for eksempel er funnet på nettet

Kritisk mot kilder er en veldig viktig del når det gjelder å finne infromasjon på nettet. Det er viktig å være kritisk til det en leser på nettet, for man aner ikke om det er basert på sann fakta eller gal og motstridende fakta.

Grå vs Farger

Her har jeg redigert flere bilder om til et. Jeg hadde kamera stående på samme plass mens jeg tok alle bildene, dette gjorde det enkelt for meg å legge de oppå hverandre på photoshop i ettertid. I photoshop brukte jeg også leveles og ereaser tool for å få det til å se ekte ut. Her viser jeg til to eksempler hvor denne metoden er brukt:

Åndsverksloven

Hva er åndsverksloven? Hva skal til for å få tillatelse til å bruke et fotografi? Hva er creative commons?

Åndsverksloven, eller rettere sagt ”Lov om opphavsrett til åndsverk”, er den loven i Norge som sier noe om opphavsrett. Det loven innebærer er i størst grad retten til å gi opphavsmenn eierskap til sine verk, og forbot mot kopiering av andres åndsverk.

For å få tillatelse til å bruke et fotografi, musikk etc. må en få tillatelse av personen som har rettighetene på produkter, samtidig så må åndsverksloven bli ivaretatt og fulgt. Hvis en ikke for godkjenning av personen som eier produktet kan dette føre til stygge konsekvenser, der personen som ”stjeler” produktet må betale høye summer fordi handlingen strider imot åndsverksloven.

Creative Commons (CC) er en organisasjon som jobber for å øke antallet åndsverk som alle lovlige kan dele med andre og bygge videre på. De arbeider også for utbredelsen av lisenser som opphavsmenn kan bruke fritt på sine verk, der rettighetshaveren kan ta bort noen av punktene i åndsverksloven under bestemte vilkår. Noen nettsteder har tatt i bruk CC- lisensiering som en måte å distribuere medier på.

Opphavrett i den digitale verden

Tono er et andelsselskap, og har som oppgave å forvalte fremføringsrettigheter for musikkverk rundt om i landet. Selskapet eies og drives av sine medlemmer samt komponister, diverse tekstforfattere og musikkforlag.

Gramo arbeider med musikk, og er et vederlagsbyrå innen musikkbransjen. Musikerne og artistene i Norge bruker Gramo som sitt vederlagsbyrå. Byrået krever derimot inn vederlag fra radiostasjoner, kafeer, hoteller, butikker og andre som anvender musikk i offentlig framføring

Kopinor ivaretar interessene til rettighetshavere til åndsverk, mens Norwaco forvalter opphavsrettighetene til audiovisuelle verk.

Hva innebærer konsesjon?

Begrepet "Konsesjon" kommer av innrømmelse, og innebærer det at en får tillatelse fra offentlige myndigheter til å opprette og drive en virksomhet på en betingelse at de følger det norske lovverket. En konsesjon er viktig for at myndighetene skal ha kontroll over virksomhetene som blir drevet i landet og ikke minst at de samsvarer med samfunnets felles beste.

Nynorsk - en historisk debatt

Nynorsk har lenge vært et omstridt tema, speiselt med tanke på læreformen på videregående skole, men også diverse ungdomskoler. Spørsmålet baseres rundt det faktum om nynorsk skal være et obligatorisk fag elelr et valgfrittfag. Mange norske ungdom rundt i oslo området er svært uenige i at nynorsk skal være et fag på skolen, og ikke minst at det samtidig skal vurderes på lik linje som bokmål.

Temaet "Nynorsk og skole" dukker stadig opp som debatter på nettaviser, blader, radio, tv osv. Aftenposten har blandt annet publisert en debatt om nynorsk i skolen, der flere har kommet med kommentarer og synspunkter:

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=29&ThreadID=277582

Medias innflytelse på oss

Dette er en ny blogg, relatert til mediefaget. Rettere sagt media og informasjon 2, et fag jeg har på videregående i 3. klasse. På denne bloggen er det meningen at jeg skal skrive diverse innlegg, legge ut filmer og bilder som knyttes opp til medias innvirkning og innflytelse på verden og samfunnet som eksisterer der. Vi blir alle påvirket av mediene, enten det er fra internett, radioen, blader eller aviser. Mediene kan ha en så stor innflytelse på deg at du endrer holdninger til viktige momenter, eller rett og slett utfører nye og ukjente handlinger grunnet til det som blir skrevet eller det du ser. Mediene kan oppfattes som ”en stor verden”, som forandrer dine synspunkter om omgivelsene og det som skjer rundt om i verden.

Flere aviser har i de senere årene resultert i diverse nettaviser, der kan det bli skrevet mye riktig, men også mye feil som lett kan missforstås. Sladder og gossip er noe mediene elsker, og kjendisers privatliv blir ofte vinklet i kreative retninger som viser lite til den reelle sannheten. Vi har sider som http://http//www.seher.no/, med artikler som for eksempel denne: http://http//www.seher.no/832363/lene-alexandra-trodde-hun-hadde-blitt-gal. Ander nettaviser som lett kan overdive og feilinformere er VGs nettside.